Mitt fotoliv

Mitt atelier er hvor som helst. Jeg lager ofte skisser av hva jeg har lyst til å skape med kameraet. En idé, noe jeg ser eller blir fortalt, kanskje opplever. En gjenstand jeg ser, som jeg noen ganger må anskaffe, kan være en nødvendig brikke for å skape et uttrykk jeg leter etter. Et uttrykk som jeg tror vil interessere meg. Denne prosessen pågår alltid.

Jeg er nysgjerrig, ikke minst på mennesker, og har utforskertrang. Hovedmotiv er kvinner. Etter hvert har også omgivelsene og tegn på fortid i form av levd liv tatt plass i mine bilder. Det mest spennende i fotoprosessen, er å få kontakt med et fremmed menneske og etablere den tillit som skal til for å skape et sant portrett.

Fotografering er for meg arbeid som krever forberedelser og fordypning, og det er en ensom prosess. Den er også langsom. Alle elementene i prosessen er viktige og interessante. Og når bildene vises, er det med et håp om at betrakteren kanskje kan gjenkjenne en stemning jeg har forsøkt å fange.

Jeg har lenge syntes det har vært vanskelig å vise eller dele mine bilder. Det er som å miste dem, å miste muligheten til å bearbeide dem videre. Prosessen og eierskapet til arbeidet opphører, mister sin private betydning. Det kan være vanskelig å gi slipp. Samtidig kan det være fint å få avstand og forhåpentligvis kunne se fotografiet som det er, noe flatt, stort sett på papir – noe helt annet enn det var for meg i prosessen.

Hvorfor jeg fotograferer?

Jeg lager først og fremst bilder for meg selv, men i de senere årene har jeg fått mer og mer glede av å dele bildene. Det gir meg inspirasjon og kraft til å søke videre.